fredag 4. desember 2015

Forteller og synsvinkel

I boka så er det Eline som forteller. Hun forteller i en personal synsvinkel, «jeg». Jeg vet at boka er skrevet i en personal synsvinkel fordi man får mulighet til å se verden gjennom hennes øyne, hennes versjon av hendelsene. Hun blir som er fortellerstemme i gjennom nesten hele boka.

Bilderesultat for tanker og følelser


Noen utdrag i boka har hun tatt med diverse brev fra barnevernet eller politiet, og brevene blir fortalt i en autoral synsvinkel, hun/han. Jeg ser at i det som er skrevet med en autoral synsvinkel fordi historien blir fortalt av personer utenfra. Personene har kjennskap til hovedpersonen, men har ikke den rollen eller kunnskapen til å fortelle historien fra en personal synsvinkel.

Effekten jeg får av at synsvinkelen skifter er at jeg forstår at nå er det en annen person som forteller. I brevene fra barnevernet er det de som forteller, autoral. Det er også trykket i kursiv, så man forstår også at historien skifter forteller uten at Anne-Britt skriver det direkte i boka. 

1 kommentar:

  1. Jeg synes du har gjort en god jobb med bloggen din så langt: selvstendig og gode bilder som støtter teksten din. Du mangler bare innleggene om tema og din vurdering. Når det gjelder vurdering, ligger arbeidet på god middels (firer).

    Her er noen punkter du kan jobbe litt mer med:
    • Synsvinkel: skifter mellom personal (jeg) og autoral (han/hun)? Hvilken effekt har det at synsvinkelen skifter? Spør meg gjerne!
    • Språklige bilder: dette er noe forfatteren bruker (symbol, metafor, sammenlikning, skildring), effekten er at du kan se dette for deg, eller det skaper en stemming. Ut fra det jeg har lest, virker det som om forfatteren broker mest skildring.
    • Språk: godt, men noen upresise formuleringer (kan godt vise deg)
    Dete blir bra, lykke til med innspurten!

    SvarSlett