Skrivemåte og språklige virkemidler

Det er mange skildringer i boka. Hun skildrer veldig mye rundt omstendighetene i huset, blant annet utseende inne i huset. Det er også en del skildringer rundt personene i boka, for eksempel hennes stefar Arild,

«Arild var en skikkelig landsens cowboy. Han hadde en helt særegen stil med langt, brunt og fett hår.»

«Lyseblå øyne, harde som stål.»

Ved at Anne-Britt Harsem skildrer på denne måten, gjør hun at jeg får et inntrykk av Arild som person gjennom beskrivelse av utseende hans. Jeg opplever han som "harry", og som en veldig spesiell type. Hun forteller også at han har tatoveringer over hele kroppen. I beskrivelsen av han, uten å nevne overgrepene, virker han som en en type som ikke er så grei å ha med å gjøre og at han har en kranglete personlighet. Akkurat som han er ute etter bråk. Han er også halvveis alkoholiker og narkoman, noe som gjør at man ikke får et veldig godt bilde av han.

Hun skildrer også veldig mye rundt moren sin,

«Håret hennes har alltid vært langt og blondt med en klassisk, tynn pannelugg.»

«Og så har hun alltid brukt burgunderrød leppestift, neglelakk i samme farge og svart maskara.»

Når Eline beskriver moren sin i boka, uten å nevne oppveksten sin, så beskriver hun henne som en veldig ordentlig og fin dame. Det virker som hun har alt «på stell». Men, det som kommer noe frem i boka er at moren er veldig opptatt av hvordan hun selv ser ut for å dekke over hvordan hun er som person. Dekker over hvordan hun er som mor.

Skildringene i boka er mange. Man får nesten opplevelsen av at man er tilstede i historien.Ved å skildre får Anne-Britt leserne sine til få følelsen av at historien hun forteller blir mye mer "ekte", og du får muligheten til å se historien, i stedet for å bare lese den.

Ordvalget Anne-Britt Harsem har i boka er både formelt og uformelt. I store deler av boka er språket formelt, men også noe uformelt. Sitater eller deler av boka som noen for eksempel har en samtale, er uformelt. Utdrag fra boka som er brev fra barnevernet eller politiet er selvfølgelig skrevet på et formelt språk. I boka har hun også brukt del gjentakelser. Hun forteller og tar opp igjen ting hun har fortalt om før og hendelser som har skjedd før, skjer igjen.