Tema og budskap

Som jeg har skrevet tidligere er boka en forferdelig, men fin bok. Den gir veldig inntrykk på en, og det er det jeg tror Anne-Britt Harsem har prøvd å oppnå med boka også. Hun starter boka med dette:

"Da jeg ble spurt om å skrive denne boka sa jeg først nei. Etter det sa jeg nei. Så sa jeg ja. Jeg var lenge i tvil, ikke om at boka burde skrives, men hvorvidt jeg kunne klare å formidle boken på en god og riktig måte. Jeg prøvde først å skrive Elines beretning uten å gå i detaljer om de grove overgrepene som har funnet sted, og tenkte at leseren selv kunne forestille seg hva som hadde skjedd. Det gikk ikke. Jeg forstod snart at denne historien måtte fortelles i all sin grufullhet. Og til deg som leser dette: glem aldri at dette faktisk har skjedd. Dette har vært hverdagen til en liten pike. Kanskje det er hverdagen til andre barn vi treffer i det daglige. Det minste vi voksne kan gjøre, er å lese om det. Tåle å se en av de mørkeste skyggesidene i samfunnet vårt. Og kanskje på den måten kunne forebygge at slikt hender igjen."

Boka er til for at alle som leser den, skal tenke seg bedre om. At temaer som dette ikke skal tabu belegges og ikke bli snakket om. Vold og overgrep mot barn er ofte et tema folk ikke vil snakke om, og mange «later som» det ikke skjer, men det gjør det. Og det er forferdelig grusomt. Det Anne-Britt formidler gjennom boka er at vi skal tenke mer over det, fordi det kan skje hvem som helst. Det er ofte det skjer med barn som vi aldri i verden ville trodd at det skulle skje med, eller at foreldrene aldri kunne utført slike handlinger mot sine egne. Barn tørr heller ofte ikke å si ifra. Anne-Britt som barn turte å si ifra, men ble ikke trodd. Det er derfor viktig at alle som voksenpersoner og fagarbeidere alltid tar barn på alvor når de forteller om hendelser som er såpass alvorlige. Det er sikkert tusenvis av barn som har opplevd lignende som henne, og som verken tørr å si ifra eller blir trodd når de først tørr å dele opplevelsene sine. Det at et menneske opplever dette i de første leveårene sine, kan føre til at de blir ødelagt for resten av livet sitt. Derfor er det viktig at alle får hjelp i tide, og vi må forebygge at hendelser som dette, ikke skjer. Jeg tror også boka er til for barn og ungdom som går igjennom lignende som hun selv har gått igjennom. Og nå frem til dem, å motivere dem til å tørre å si ifra, og at livet blir bedre, selv når alt ser svart ut. I boka nevner hun at det var flere punkter i livet sitt hvor alt så svart ut, og hun ikke ønsker å fortsette. Men, hun hadde troen på at livet skulle bli bedre. Jeg tror derfor at temaet for denne boka, er håp.